Maria budskapsdag!


Her kan du lese Paul Nomes preken på Maria budskapsdag, Eiksmarka kirkes seksårsdag!

 

                                                                                               Eiksmarka, 18.mars 2020

Kjære venner!

Vi tre i ONiK-komiteen ønsker å sende dere en liten hilsen i disse trengselstider!

Vi tenker på dere og ber for dere!

Det er rart å tenke på: i dag er det onsdag 18.mars og ikveld skulle vi ha møtt hverandre i Eiksmarka kirke! Vi savner å ikke møte dere –«face to face» - og i håp om å opprettholde kontakten og fellesskapet, sender vi dette brevet!

På førsteside av gårsdagens Vårt Land leste vi at «Regjeringens beskjed til barna» er:

-Det skal gå bra

Jeg synes det er flott at regjeringen med Erna Solberg som statsminister forsøker å gi håp til barna – ja, oss alle  – i denne tiden! Kong Harald satte ord på det vi alle føler på - i TV-talen sin:  «Uvissheten gjør oss sårbare. Alvoret gjør oss engstelige. Den nye hverdagen gir oss en følelse av avmakt».

De gjør en stor innsats – sammen med mange andre! Det skal vi takke Gud for!   For vi føler oss vel alle  usikre og nokså hjelpeløse mot den faren som truer. Vi som er eldre tenker på vår helse og våre liv – men også på alle våre, små og store! Hvordan skal det gå – får jeg og mine den hjelp vi måtte trenge?

Mens jeg tenker på dette, blir tankene mine snudd – mot Jesus! Hva sier Han til oss i denne situasjonen? Han sier blant annet:

Kom til meg!

«Kom til meg , alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil dere hvile» Matt 11,28. Han vil gi oss av sin fred – som ikke er av denne verden og som overgår all forstand!

Jesus sier ikke hvordan dette kommer til å gå, men Han ber oss komme til seg!

Ja – hvor bor Han , hvor skal vi gå for å finne Ham i disse tider med lukkede dører nesten overalt? To steder er Han alltid å finne – i sitt Ord og i bønnen!

Jeg kom til å tenke på en sang jeg lærte som teenåring og som passer godt nå: «Møt ham hver en morgen, og forglem det ei, Så hans nådes sol må lyse på din vei!»

Det er mange som folder sine hender og ber til Gud i disse dager! Når vi gjør det så må vi huske på å be for de som har ansvar og må ta de store avgjørelser for folk og land! Jeg tenker på kongen og dronningen, statsminister Erna Solberg og regjeringen, alle som arbeider i helsevesenet – Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet inkludert.

Som dere vet er både Kaffetreffen og ONiK avlyst på ubestemt tid fremover. I håp om å opprettholde kontakten, vil vi prøve å sende ut et lite brev hver uke. Annen hver uke vil brevet inneholde en hilsen fra Paul Nome som vikarierer i Eiksmarka menighet denne våren. Vi legger ved evangelie-teksten for kommende søndag og prekenen Paul Nome ville holdt på fellesgudstjenesten for Østerås og Eiksmarka menigheter i Eiksmarka kirke Maria Budskapsdag, hvis den ikke hadde blitt avlyst.

På samme måte som vi har startet ONiK-møtene de siste par årene, vil vi avslutte disse brevene med Fil 4,6:

«Vær ikke bekymret for noe!

Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud.

Be og kall på ham med takk.»

 

Med vennlig hilsen

 

Else Engebretsen                           Nora Fjose                           Ragnar Telhaug

 

 

Paul Nomes Preken på Maria budskapsdag  * Felles gudstjeneste i Eiksmarka kirke 22.03.2019

Luk 1,26-38: Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. – Slik lyder det hellige evangelium.
 

Kjære menighet. I dagens evangelium hører vi om en rekke interessante personer og om deres forhold til Gud. Vi skal se litt på hvem de egentlig er. Men det viktigste i dag er at Bibelfortellingen ikke handler om folk og fe og hvor fabelaktige de er. Den handler om Gud. Den eksponerer menneskenes svakheter, slik at vi kan identifisere oss med dem. Men den handler dypest sett om Gud og Guds store kjærlighet, som bruker det som er svakt for å gjøre de sterke og frekke og de som tar stor plass i verden til skamme. Det står i Bibelen: Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. (1. Kor. 1, 28.) Det er ikke for at Gud vil latterliggjøre menneskene, men der et fordi han vil overbevise oss om at det han gjør, det kan ikke gjøres ugjort. Det står for evig. Ingen kan noensinne rive noe ut av min hånd, står det i Bibelen. Det er en trøst for oss som har lagt en av våre kjære i Guds hånd, død eller levende, sårbar eller syk. Ingen kan rive det mennesket ut av Guds evige kjærlighetshånd. Guds verk blir ikke borte. Ikke i liv eller død.


Det er selve poenget ved jomfrufødselen. Det som er et produkt av mennesker, er dødelig. Et livsverk har en begrenset levetid. En fabrikk kan blomstre, men en dag blir den nedlagt. En arbeidsdag tar engang slutt. Selv et vakkert menneskeliv går engang over i andre former. Men det at Gud overskygget Marias liv så hun ble svanger med Gud, gjør at Jesus lever evig. Det er umulig å fatte helt Gud som skaper av himmelens universer og galakser og stjerner. Men det er menneskelig mulig å fatte Guds kjærlighet på den måten Jesus har eksponert den. Det er mulig for oss å fatte at Gud kan bruke oss mennesker, eller en skrøpelig materie for å skape et under av ingenting, eller det som intet er i verdens øyne. En linje vokser opp av en gjødseldynge. Tenk så mye vakkert som kan vokse opp av våre liv, når Gud slipper til.


Det var det som er felles med de vi hører om i dag: Maria og Josef og Elisabeth og Sakarja. De var ikke perfekte, de var famlende troende, de trodde ikke på alt, men de slapp Gud til.


Sakarja mistet munn og mæle og ble helt stum da han fikk beskjed om at hans noe aldrende kjæreste Elisabeth skulle få barn. Det gikk ikke over før den lille Johannes døperen ble født. Det står at den lille gutten sparket av fryd i mors liv da han fikk høre om at slektningen Jesus skulle bli født. Elisabeth tok det lille sparket som et tegn på at han skulle hjelpe Jesus. Og slik gikk det. Det var Johannes i ørkenen som sparket Jesus i gang og døpte ham i Jordan.


Det samme skjedde med Abraham, da Guds sendebud kom og banket på teltet hans for å si at fru Sara - som egentlig hadde pensjonert seg som aktiv yndlingshustru - skulle føde Isak. Du skal kalle ham Isak, for du lo da du fikk høre at Gud ville velsigne deg med en sønn. Isak betyr på hebraisk: Du lo. Jomfru Maria kunne heller ikke skjønne hvordan hun skulle føde, da hun ikke hadde vært sammen med Josef. Gud forstod dette, og han forklarte henne det.


Slik går det igjen, gang på gang i Bibelfortellingene, at Gud griper inn i helt vanlige tvilende menneskers liv, hos den kortvokste luringen Sakkeus, som måtte klatre opp i et morbærtre fordi han var nysgjerrig på å se Jesus, og overfor Thomas, som spurte Jesus hvordan de i alle dager kunne vite veien til Gud. Jesus så vennlig på Thomas og sa: Hør Thomas, jeg er veien!


Maria tok sjansen på å slippe Gud til i sitt liv. Din vilje skje, sa hun, og ble forbildet på at det ikke er farlig å be den bønnen. Det å slippe Gud til, er å åpne opp for at undre kan skje. Et under er ikke nødvendigvis noe som går på tvers av naturlovene. Det er ikke en motsetning mellom naturvitenskap og undere. Det er bare det at menneskene og forskerne ennå ikke har kartlagt alle naturlovene slik de fungerer i verdensrommet og det ukjente mikrokosmos. Ingenting er umulig for Gud! Det er noe et barn forstår. Jesus sa at vi måtte bli som et barn, uten fordommer og besserwissen, uten å tviholde på gamle teorier, men la Gud få slippe til.


Vi hører i dag om tegn på at det som skjer kan en sammenheng med noe større og høyere. Kvinnene Maria og Elisabeth åpnet opp for at den som sa de gode rare nyhetene til dem, virkelig var Guds sendebud. Kanskje vi bør være mer åpne for at noen som gjør oss godt eller sier noe godt til oss, kan være sendebud fra Gud. Kanskje vi også bør tro på at Gud kan bruke oss til noe godt, selv om vi ikke synes vi er så godt utrustet og så feilfrie og perfekte. Jeg har møtt mange i livet som ikke har vært regnet for noe i verdens øyne, og som på en nær og enkel måte har gitt meg en gripende hilsen fra Gud, om at Gud ikke har glemt meg.


Men fra flinke også, her i Østerås og Eiksmarka menigheter. Det har vært virkelig rørende. Gud går på tvers av alle menneskelige klassifiseringer og båstenkninger. Det er det som er så spennende. Hjelpen kan komme fra der du minst venter den. Du har sikkert noen gode eksempler på det. Ha en forventning til det. Vær tålmodig i ventetiden. Maria fikk ikke svar med en gang. Frelseren ble ikke født dagen etter. Det tok jo 9 måneder. Derfor må også vi kanskje vente i 9 måneder på bønnesvar. Og kanskje enda lenger, om du ber om noe stort. Det tar 2 år å skape en elefant. - Poenget er: Det er svar underveis, engler kommer med bud, om du drøyer, du svaret skal få, for det lovet jo løftenes trofaste Gud, kall på meg, og du hjelpen skal få. Kjære tålmodige venn. Vær obs i ventetiden. Gi Gud tid. Noe vil skje. Og da, da blir du så begeistret at du tenker i ditt stille sinn: Ære være Gud i det høyeste, Vår Skaper, Frigjører og Livgiver, som var, er og blir en sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Tilbake